Som niåring opplevde Diba Bull-Hansen det alle foreldre frykter for sine barn: å slå av deler av fortennene i en sykkelulykke.
Hun vet derfor godt hva som kreves av en god tannlege. Nå er det hennes tur til å være den trygge, varme personen som ordner opp. Og det merkes – bare man er i samme rom som henne. Hennes ro, milde vesen og varme utstråling kan senke skuldrene på selv den mest engstelige pasient.
Energien på Skeie – og roen som følger med
Diba er oppvokst i Sverige, men takket være gode ferjeforbindelser ble det enkelt å kunne etablere seg med familien i Stokke, da anledningen dukket opp. På spørsmål om hvorfor hun ønsker å bli værende på Tannklinikken Skeie, kommer svaret raskt: stemningen!
Hun smiler og sier:
«Jeg er totalt avhengig av et sosialt og livlig arbeidsmiljø – og det har jeg fått her. Det er vanskelig å beskrive den roen det gir meg å gå gjennom korridorene og kjenne den gode energien på klinikken.»
Den trygge atmosfæren merkes av både ansatte og pasienter. For Diba handler det ikke bare om hyggelige kollegaer, men om en kultur der man ser og løfter hverandre – akkurat slik hun selv møter sine pasienter.
Å være en tannlege som blir husket – på den riktige måten
Diba jobber med reguleringspasientene med en entusiasme få kan matche. Hun innrømmer lattermildt at hun elsker jobben sin så mye at hun ofte sitter i sofaen og leser fag etter at barna har lagt seg. «Det gir meg glede – helt på ekte,» sier hun.
Styrken hennes ligger også i egne erfaringer. Hun vet hvordan det føles å tilbringe timer av barndommen i en tannlegestol – og den empatien tar hun med seg inn i hver behandling.
Hun beskriver tannregulering som et puslespill, der presisjon, små justeringer og tålmodighet er nøkkelen. Samtidig møter hun unge mennesker i en sårbar fase av livet. Mange er usikre, mange håper på nettopp det smilet hun kan gi dem.
«De fleste husker tannlegen sin fra reguleringstiden. Mitt mål er at pasientene mine – når de en dag ser tilbake – husker en som virkelig så dem. Det ser jeg som et stort privilegium.»
La basketdrømmen på hylla
At Diba ikke endte som basketspiller, slik hun en gang drømte om, er kanskje like greit for Sandefjord. Erkjennelsen av at hennes iranske gener neppe ville gi de ekstra centimetrene som trengs for en WNBA-karriere, skulle heller komme vår tannklinikk til gode.
Interessen for basket lever likevel i beste velgående:
«Jeg ser heller en god kamp på Sportskanalen enn en hvilken som helst film!»
